Talentsjokk

Hvordan buktalertalentet skjedde for meg😄!

Jeg har aldri hatt sansen for hverken buktaling eller buktalere, og må derfor fortelle om hvorfor dette talentet plutselig ble oppdaget i mitt liv. Jeg ville aldri trodd i min villeste fantasi at jeg noengang skulle få til det jeg nå klarer. I mine øyne var buktalere ikke morsomme, de var teite, påtatte og kjedelige 🙄.

Men så…

For en liten tid tilbake, var det fest i menigheten der jeg går i kirka. Og tre uker før festen, fikk 10 frivillige trekke hver sin lapp der de fikk tildelt et talent de skulle prøve seg på. Jeg var klar for å trekke hva som helst, men IKKE buktaling. Det ga jeg klar beskjed om til mannen min flere ganger en god stund før trekningen tok plass.

Da vi kom hjem den søndagen, klarte jeg ikke å tenke på noe annet enn at jeg kom til å være teit, klein og skikkelig dårlig på hele opptredenen. Da gikk plutselig alt fra å være spennende og morsomt, til skikkelig kjipt.

Etter å ha tatt en del runder på youtube, fant jeg ut etter noen dager at jeg ville gi det alt. Jeg ville øve når enn jeg husket det, og så slang jeg meg på Finn.no for å finne en bamse jeg kunne gjøre om til en «Buktalerdokke». Etter noen minutter, fant jeg en frosk som så ut til å være passelig i størrelsen (takket være gode bilder fra selger, da jeg synes det er utrolig irriterende med folk som ikke legger ut bra bilder i annonsene), og dermed gikk jeg for den. Vi slang oss i bilen dagen etterpå, og kjørte de 25 kilometrene hver vei for å hente den i etterkant berømte frosken.

Årets talent(sjokk😲)?

Da den store talentkvelden/menighetsfesten endelig tok sted, var jeg ikke annet enn klar til å få det hele overstått. Prøvde å ikke tenke på annet enn det manuset jeg hadde satt opp, og fokuserte godt på den tilbakemeldingen jeg hadde fått av min søte musikermann dagene før opptredenen.

Showet gikk overraskende bra. Jeg hadde super klamme hender og nervene mine var heeelt ute og kjørte, men det gikk bra. Jeg var ufattelig lettet. Mens jeg var på vei tilbake til salen der resten av festen oppholdt seg, var det tid for avstemning av kveldens deltakere. Jeg merket at jeg egentlig, til tross for lettelsen av å være ferdig etter tre lange uker med øving, egentlig hadde hatt det veldig morro med buktalingen. Tingene tok en annen vending.

Noen andre som har følt det sånn om noe de egentlig absolutt ikke har hatt lyst til å gjøre? At du plutselig innser at du har greid å bli skikkelig (langt over gjennomsnittet) begeistret over noe du før bare synes var smertefullt å se på at andre gjorde?

Stemmene ble telt opp, og alle deltakerne samlet seg oppe ved scenen, klare for at de endelig skulle få avsløre kveldens vinner. Jeg ville føle meg teit om jeg bare skulle stå der uten buktalerdokka mi, så hun ble så klart med meg. Det var jo tross alt henne alt handlet om akkurat da.

Alt ble stille i den store salen… Den flotte entertaineren i flosshatt kunngjør vinneren.

Jeg kunne ikke tro hva jeg nettopp hadde hørt!

Jeg vant…😲😲😲!

Hva nå?

Så, nå kan jeg ikke si jeg ikke har et buktalertalent😅! Og jeg kjenner en enorm glede av å kunne bruke det😍! Det er noe med å kunne slå seg løs sammen med en karakter, så man føler seg merkelig nok ikke aleine! Og så er det mye lettere enn å skulle holde et stand-up show alene, fordi da forventer publikum at du, og kun du, som står der oppe aleine skal være morsom!! Det blir litt for mye press for meg, altså😅. Kreds til de som klarer det🤩!

For meg er det veldig befriende å få lov til å prøve å være litt morsom med en dokke som oppmuntrer publikum med sin skarpe sjarm og enkle humor (hva nå enn det skal bety🤔)?

Enda viktigere enn talentet

Hadde det ikke vært for denne menighetsfesten, ville aldri dette ha skjedd meg, så fremover nå vil det bli veldig gøy å spre denne gleden jeg kjenner på. Jeg er kjempetakknemlig for at dette hendte nettopp meg. Vi bør allesammen bli kastet ut i ting vi ikke kan, men som vi lærer å elske! Da oppdager man ofte sider ved seg selv man ikke ante man hadde! Jeg lærte en reell lekse denne gangen om å ikke sette grenser for hvilke ting jeg kan få til.

Jeg må bare ha mere tro på megselv! Også må jeg tenke at jeg kan få til hva enn jeg bestemmer meg for. Litt sånn «Fake it till you make it»😄!

Det er ikke sikkert at tre uker er nok til å oppnå mirakuløse resultater for alle som kaster seg ut i nye ting, men vi må være tålmodige og ikke så selvkritiske!💪🏼

Er det mange der ute som leser dette og som ofte er selvkritiske og har lite tro på seg selv og hva du kan få til? Skriv til meg, jeg vil høre alt om det👀👂🏼!

Takk til familie og venner som støtter meg i mitt nye talent, og for at jeg får dele dette med verden😍❤️!

Kjære mennesker (og andre dyr eller roboter med usedvanlig høy intelligens som kan lese dette), har dere oppdaget et talent «ved et uhell» eller ved å bli utfordret av noen? Fortell meg, det vil jeg høre om (lese om😄).

Da kan jeg konkludere med at jeg visstnok ikke er så talentløs likevel…. 😊

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *